Hvem forteller historien?

Oppgave: Hva har jeg lært om at historiske framstillinger ikke alltid er objektive? På hvilken måte kan forfatterens/historikernes bakgrunn og valg av innfallsvinkel ha innvirkning når vi leser og vurderer historisk materiale?

For det første har jeg lært at hvem som er forfatter har veldig mye å si for hvordan historien blir fortalt. En afrikaner har som regel et helt annet syn på koloniseringen av Afrika enn det en engelskmann har. Dette er jo selvfølgelig på grunn av personens bakgrunn, noe som går mye på det andre spørsmålet i oppgaven.Hvis vi leser hvilke konsekvenser slavehandelen og koloniseringen av Afrika hadde for de mange afrikanerne som hadde det vondt og døde får vi et helt annet syn på det enn hvis vi leser om hvilke fordeler koloniseringen hadde for utviklingen av de afrikanske landene og for enkelte stammer i Afrika.

Historiske framstillinger er ikke alltid objektive fordi forfatteren eller historikeren sin bakgrunn påvirker teksten selv om man prøver å gjøre den så objektiv som mulig.

Urfolk og nasjonale minoriteter

I denne bloggen skal jeg skrive litt om perioden vi hadde om urfolk og nasjonale minoriteter.

Jeg lærte mye av timene om minoriteter i Norge. Jeg lærte både ting jeg ikke visste fra før, men også en god del ting som jeg har hørt før. Det jeg ikke hadde hørt så mye om før var hvordan den norske staten behandlet tatere, og hvor brutale de var. Fornorskingen av samene har jeg hørt en del om fra før, men ikke at det var så ille som det vi fikk vite nå.

Det at lobotomering og tvangssterilisering i det hele tatt har foregått i dette landet er sjokkerende, og jeg skjønner ikke hva man tenkte på. Allikevel så velger jeg å tro at det var mangel på kunnskap som gjorde at de valgte å utføre sånne handlinger, men det er allikevel ikke en god nok unnskyldning for hva de gjorde.

Urfolk og minoriteter er et spennende tema og det er mye man ikke vet om, som vi fikk merke under timene vi hadde om dette temaet.

Den politiske revolusjon

Oppgave: Lag en plakat/glog om den franske revolusjon og publiser den på bloggen.

Fikk ikke til å legge inn gloggen på bloggen, men jeg legger istedenfor ved linken til gloggen.

Her kan du se min glog!

Tur til Hoffkirka

Mandag etter høstferien dro 3S ut på tur til Hoff kirke på Toten. Denne kirken er reist i middelalderen, og er typisk for den tiden, og det er også grunnen til at vi var der.

1) Hvordan var det å være på Hoff? Det var fint og interessant å være på Hoff. Kirka var veldig annerledes enn de fleste andre kirker jeg har sett tidligere, og man kunne virkelig se alt arbeidet som har blitt lagt ned i å bygge denne kirken. Vi fikk også gå inn i muren og opp trappa og helt opp til kirketårnet og det var veldig gøy å se. Litt spesielt med trappa inne i muren, og man merket at den var laget for hånd for å si det sånn. Olaf prøvde også å vise oss hvordan man tror det så ut i middelalderen og vi kunne også se sporene etter det som har vært tidligere.

2) Hvordan gikk oppgavearbeidet? Oppgavearbeidet har gått ganske greit. Det var kanskje litt annerledes enn tidligere oppgaver og litt vanskeligere, men det er jo egentlig bare positivt for da må vi tenke litt mer selv. En del tungt stoff, men helt greie oppgaver.

3) Hva tenker du om din egen innsats? Innsatsen min har vært helt grei, kunne sikkert satt meg enda mer inn i oppgavene. Jeg synes selv at jeg fulgte med bra når vi var på Hoff og at jeg har klart å gjort oppgavene noenlunde bra.

Vikingdikt

Oppgave: Skriv et vikingdikt der du skryter uhemmet av deg selv.

Ida den fryktløse ut i kampen går,

med mot hun fiendene slår.

Hun trenger verken øks eller kniv,

for å ta mange menneskeliv.

Naturen er på hennes lag,

du ser det i hvert eneste slag.

Fiendene har ingen sjangs,

de må nøye seg med å være andrerangs.

Hun er hjerteløs i sine handlinger,

på slagmarken kan vi høre metall som klinger.

Med sitt utseende så nydelig,

ser man det så tydelig.

At det er hun som vil seire,

vi andre kan bare starte å feire.

Vikingdiktene ble skrevet for å hylle kongen/høvdingen og hans bragder, man skulle skryte uhemmet og det skulle ikke være tvil om hvem som var best.

Artemis og vår greske arv

Oppgave 1:

I denne oppgaven har jeg valgt å skrive om Artemis, som var den greske gudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet, barnefødsler og en beskytter av ville dyr og villmarken. Hun er tidligere blitt tilbedt som en fruktbarhetsgudinne, og noen myter sier at hun assisterte moren sin når hun fødte hennes tvillingbror, Apollon. Hun er regnet som datteren av Zevs og Leto. Hun blir sett på som en som beskytter de ville dyrene og kveget, bærer pil og bue og med dette kan hun drepe sine fiender. Hun har mange forskjellige tilnavn, blant annet fordi hun også blir sett på som fruktbarhetsgudinne som beskytter de fødende kvinner.

 

Et maleri av Artemis malt av Peter Paul Rubens.

På fastlandet i Hellas var det ikke så mange som tilbad Artemis, men i Lilleasia ble hun sett på som den største guden. I byen Efesos ble det til og med reist et tempel til ære for henne som i dag er regnet som et av verdens syv underverker. Det er mange forskjellige versjoner rundt Artemis sin fødsel og barndom. Den mest fortalte er den om at moren hennes, Leto, ikke fikk tillatelse til å føde på fastlandet eller noen av øyene. Hun dro derfor til den flytende øya Delos, som verken er ei øy eller fastland. Der fødte hun først Artemis og dagen etter ble Apollon født. En annen historie sier at Hera kidnappet gudinnen for barnefødsler for å hindre Leto at hun fødte barna, men at de andre gudene tvang henne til å slippe henne fri. Det sies at når Artemis var tre år ba hun faren sin om uendelig jomfrudom, hunder som kunne dra vognen hennes og nymfer til jaktkamerater. Alle ledsagerne hennes forble jomfruer og Artemis var svært nøye med å vokte sin egen renhet.



Maleri av Artemis og Apollon.


Grunnen til at denne gudinnen fenget meg var at jeg ikke visste særlig mye om henne. Dessuten liker jeg det ved henne at hun var en beskytter av de ville dyrene, og at hun var så nært knyttet til naturen. Hun fremstår som en sterk gudinne med stor makt, og stor vilje.

Oppgave 2:

Det elementet jeg har valgt å skrive om i denne oppgaven er hvordan gresk kunst og arkitektur har påvirket resten av verden og samfunnet vi lever i i dag.



Parthenon i Athen.


Den greske kunsten i antikken består av de skulpturene, vasemaleriene og arkitekturen som ble skapt i Hellas. Kunsthistorien til Hellas er svært rik og variert og går helt tilbake til rundt år 3000 f.kr. Den greske kunsten påvirket Romerrikets kunst. Det meste av europeisk kunst i de 2000 påfølgende årene har vært svært nært den greske kunsten. Denne kunstformen har hatt en enorm innflytelse på kulturene i mange land helt frem til i dag. Dette er da spesielt innen skulpturer og arkitektur. Sånn som statuer av helter, konger o.s.v er et godt eksempel på dette. Grekerne reiste mange statuer og templer til ære for spesielle personer, sånn som vi gjør den dag i dag.

Til og med mynter er påvirket av den greske kunsten. De startet med å avbilde sine herskere og guder, sånn som vi avbilder viktige personer på våre mynter. Det meste som vi har latt oss påvirke av er først blitt forbedret av romerne. Det er flere sånne sammenhenger vi kan trekke, sånn som diverse søyler på bygninger og templer. Vi ser at det i vår tid så er det en hel del som stammer fra den greske kunsten og arkitekturen.

Fortid, nåtid, fremtid

Mitt første blogginnlegg til historietimene. Vår oppgave denne gangen er å skrive ned tanker rundt en setning som vi ble presentert for i vår første historie time, nemlig denne:

Kjenner man ikke fortiden,

forstår man ikke nåtiden,

og egner seg ikke til å skape fremtiden.

Det jeg tenker når jeg hører dette er at alt rundt oss er historie. Det nytter ikke å forstå hva som skjer i samfunnet hvis man ikke vet noe om historien rundt det. Samtidig kan man ikke skape en fremtid uten at man kjenner til fortiden. Vi kan ta terrorangrepet i Oslo og på Utøya som et eksempel. Anders Behring Breivik kalte seg selv for tempelridder, men hva er egentlig en tempelridder? Hva var det de sto for? For å forklare hva han mente med dette trenger vi kunnskap om fortiden. Vi egner oss heller ikke til å skape en fremtid hvis vi ikke vet hva som skjedde under terrorangrepet. I fremtiden må vi bli bedre til å forutse sånne hendelser, vi må bedre sikkerheten uten å bli et innestengt og veldig strengt land. I dag er vi jo et særdeles åpent land med masse muligheter, turister strømmer til landet fordi de føler seg frie. Her kan de ferdes fritt i skog og mark, noe de kanskje ikke kan i deres hjemland.

                           

Dessuten er alt rundt oss påvirket av fortiden. Uten noen fortid, ville det heller ikke blitt noen nåtid, og dermed ingen fremtid heller. Uten fortiden hadde vi ikke vært til, så vi må vite noe om nåtiden for å kunne forstå nåtiden. Vi må vite hva som har skjedd før oss for å kunne skjønne hva som skjer rundt oss i nåtiden. Sånn er det med alt her i verden. Man trenger ikke å kunne alle detaljer om alt, men man må kunne det grunnleggende, man må vite hva som har skjedd for å kunne skape en fremtid!

Håper at noe av dette ga mening, dette er ihvertfall mine tanker rundt denne setningen/sitatet.